Å våkne til fuglekvitter...

...er noe ganske annet enn å våkne til snøbrøyting!

Denne lille tassen og flere til har bidratt til enda mer hygge på terrassen.

Jeg syns det er så koselig, og spesielt på morgenkvisten når kvittringen er det første en hører av lyd fra soverommet!

Jeg har vært på familiebesøk i noen dager sammen med lille snupp. Syns det var greit å benytte seg av

mor-datter-kvalitetstid nå mens jeg fortsatt er i form og termin fortsatt er i lang

nok avstand til at det går an å reise et stykke unna.

Vi har hatt noen herlige dager og vi har kost oss massevis!

I går ble det en spontantur til Oscarsborg festning i/utenfor Drøbak.

Det er en skam at jeg aldri har vært der når jeg har vokst opp i nabokommunen,

men nå vet jeg ihvertfall at det blir flere besøk i fremtiden!

Anbefales virkelig!

Fra ferja tatt mot Drøbak.

Deilig vær, men litt i sureste laget på dekk!

Lillesnupp:

-Er det her Kaptein Sabeltann bor?

Meg:

-ehh.. nei.. men det ligner litt!!

Smelter ikke synet av dette enhvert mammahjerte, så vet ikke jeg!

Lille søte 4-åringen min!!

Får meg til å tenke på sangen..

Den første løvetann :

Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds

på landeveiens grøftekant med sølevann til knes.

Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin!

Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.

I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går,

i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår.

Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand

og nappet opp med rot og topp sin første løvetann.

På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett

imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett.

Og pjokken ropte: “Se på meg, hva jeg har funnet her!”

Men barna bare lo og sa : “Så pjuskete den er!”

“Å nei, så menn,” sa pjokken, “jeg skal ta den med til mor,

så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor.”

“Det si’r hun for å trøste deg,” sa de som stod omkring.

“For du er bare fire år og skjønner ingenting.”

Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset littegrann,

og blomsten hang med hodet ned og lengtet etter vann.

Han åpnet døra sent og tungt, og plutselig sa mor:

“Å gid så fin en blomst du har – og nei hvor du er stor!”

“Du si’r det bare for å trøste, du,” sa pjokken likegla.

“Å langtifra” sa mor og lo. “Jeg mente det jeg sa.

Det aller største mor vet om, er nemlig guttemann

som kommer hjem og har med seg sin første løvetann.”

Er den ikke vakker!

Jeg er så heldig at jeg har fått enda en award!!

Føler meg veldig heldig!

Cristines rede med denne bloggen har gitt den til meg og jeg

anbefaler virkelig en tur innom hennes inspirerende blogg!

Siden jeg fikk denne awarden for ikke så lenge siden, velger jeg å gi den videre til alle som

titter innom meg med en oppfordring om å skrive 7 ting om deg selv! Tar du utfordringen?

Ha en knallfin helg alle sammen

og tuuusen takk for alle hyggelige kommentarer!

Dette gir meg så mye tilbake av inspirasjon og skaperglede!!

Klem fra meg!